DEBATT - BETONG OG NY KRAFTSOSIALISME PÅ VESTLANDET

På en flate oppe i fjellet over Lusterfjorden, kan man sommeren 2010 fortsatt se de forfalne restene av fordums "praktbygg" på Harastølen.

Bygningene bryter totalt med landskapet de er plassert i og skaper et inntrykk som gjør at man knapt tror det man ser.

Strukturen var imidlertid virkelighet, først for tuberkuløse, så for psykiatriske pasienter, og tilslutt som mottak for flyktninger.

Arbeiderbevegelsens kamp for bedring av folks levekår og helsetilstand stanset tuberkulosen, og selv ikke de mest reaksjonære kunne hevde at isolasjon var helbredende i psykiatrien.

Et asyl i ødemarken fremmet vel heller ikke integrasjon av flyktninger

På bildet til høyre ser vi en del av "kurhusene" på Harastølen, som ble brukt ved behandling av tuberkulose. Kombinasjonen av frisk luft, sol i perioder og næringsrik mat skapte dårligere kår for sykdommen, som ofte rammet underernærte fattigfolk.

I sin tid var stedet godt utrustet, både med gårdsbruk og eget vannkraftverk og det kom også en passasjertaubane opp fra fjorden.

Hvis ikke man får revet en del av bygningsmassen er det ikke utenkelig at Storberget i jakten på lite trivelig oppholdssted for "ikke returnerbare asylsøkere", kunne gjøre en deal.

Han kunne gjøre en avtale med kraftselskapet som nå eier stedet, både om fallrettigheter og internat for utviste.

Det er mange fasinerende detaljer i bygningsmassen.

Hvis vi forstørrer bildet av de åpne kursalene, ser vi rester av teknologi fra forrige århundrede, elektriske ledninger som åpne kraftspenn på små master med porselenstopp.

Bruken av de åpne anleggene tilhører en forgangen tid og er erstattet av skjult kabling på de fleste nyere instalasjoner.

Åpne strømlinjer er ingen stor forskjønnelse av omgivelsene, noe som også har blitt en erkjennelse for det store flertallet av befolkningen.

At en rød-grønn regjering ikke synes å har fått med seg at deres tre fylkespartier har gjort vedtak som spesielt berører Verdens- arvområde med fjordlandskap i Hardanger, er en sak som berører alle politisk aktive og samfunnsintresserte.

Tidligere tiders praktbygg innen industri og vannkraft var ofte lokalisert slik at kraften ble brukt nær der den ble produsert.

"Kortreist kraft" har kommet mer i bakgrunnen etter markedskreftenes dominans av kraftforsyningen.

Etter lang tids industriutvikling er det ikke mange uberørte naturområder tilbake av fjordlandskapet, som vi kan vise til kommende generasjoner.

Det betyr at vi må bruke mer "underjordiske" transportformer ved fremføring av energi over lange avstander.

Det er også klart at åpne kraftlinjer med høyspent vekselstrøm genererer elektromagnetiske felt som neppe kan beskrives som helsefremmende for omgivelsene.

Utgangspunktet for langtrandsport av kraft bør være skjulte anlegg i den nåværende teknologiske og økonomiske perioden i Norge. Dette har også betydning for sikring av energitilførsel.

Tidligere tiders åpne rørgater og kraftlinjeføringer kan med fordel bevares for ettertiden, spesielt når de er i harmoni med landskap og bygningsmasse.

Utvikling av bore- og kablingsteknikk går rask fremover.

Eksempelvis ble det nylig planlagt hundrevis av kilometer med land og sjøkabel til Danmark, der 90 km skal gå på landsiden i Danmark.

Det planlegges også et "Nordsjønett" som vil kunne trekke store kraftmengder ut fra Norge og høyne markedsprisen.

Statnett/Statkraft har levert store overskudd til eier framfor å reinvestere nettleien i moderne infrastruktur.

Det virker derfor noe absurd å bygge monstermaster over Kvamsskogen for å dekke et relativt stabilt kraftforbruk i Bergen.

Det synes klart at petroliumsvirksomheten på vestlandet kan få økende energibehov når gasstrykket i feltene synker og man må trykke på for å få eksportert gassen via rør til Europa.

Dette lager en økende last på forsyningsnettet, som også vil måtte kunne dekke toppbelastninger i kuldeperioder.

Det naturlige ville være å fyre opp "månelandingsgasskraft- verket" for å dekke kortere topper i forbruket.

Bergens strømforbruk skal normalt dekkes med to hoved- forsyningslinjer. Om man lar dette linjenettet forfalle, er det jo sikkert mulig å argumentere for en tredje tilførselslinje.

Da burde man starte opp gamle Madam Felle og bore kabelgater gjennom berget det blå.

Delta i debatten !