LO Stat


I        OMFANG

 

Overenskomsten gjelder for medlemmer av Fagforbundet, El & IT- forbundet, Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere, Skolenes landsforbund, Musikernes fellesorganisasjon, Norsk Tjenestemannslag og som er ansatt i helseforetak som går inn under lov om helseforetak av 15. juni 2001.

 

Deltidsansatte arbeidstakere og lærlinger omfattes av bestemmelsene dersom ikke annet fremgår av den enkelte bestemmelse.

 

 

II       SOSIALE BESTEMMELSER

 

Partene har lagt til grunn at sosiale bestemmelser som gjaldt i helseforetakene pr. 31. desember 2001 skal harmoniseres og videreføres.  Partene er på dette grunnlag enige om å garantere følgende minimumsbestemmelser:

 

 

1        Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel mv

 

1.1           

Med full lønn etter disse bestemmelsene menes all godtgjøring etter oppsatt tjenesteplan. Deltidstilsatte utbetales forholdsmessig lønn.

 

I den lønn som arbeidstakeren får utbetalt, skal det gjøres fradrag for eventuelle ytelser fra folketrygden. Dersom det er innvilget trygdeytelser for et tidsrom tilbake hvor lønn allerede er utbetalt, kan arbeidsgiver for dette tidsrommet kreve overført en så stor del av ytelsene at lønnen dekkes.

 

1.2     

Når en som er ansatt og har tiltrådt stilling i virksomheten er borte fra arbeidet med rett til sykepenger, fødselspenger, svangerskapspenger, adopsjonspenger, omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter bestemmelsene i folketrygdloven, skal vedkommende være sikret en godtgjørelse tilsvarende full lønn i sin heltids- eller deltidsstilling, uten hensyn til bestemmelsene om inntektsbegrensning (G-begrensningen), fra første fraværsdag. 

 

1.3     

Når arbeidstakeren etter 11 måneders folketrygdens refusjonsperiode har tjenestegjort sammenhengende i minst 1 måned siden vedkommende sist fikk lønn under sykdom, har vedkommende på ny rett til lønn under sykdom i inntil 3 måneder. En arbeidstaker som har vært helt arbeidsfør i 6 måneder siden vedkommende sist fikk lønn under sykdom, har på ny rett til lønn under sykdom etter 1.2.

 

For de virksomheter som ikke har full lønn under sykdom uten begrensning på 6G, kan partene forhandle om hvorvidt bestemmelsene om godtgjørelse under sykdom m.v. ovenfor skal innføres. For disse virksomheter vil sikring av en godtgjørelse tilsvarende full lønn uten hensyn til inntektsbegrensningen i folketrygdloven (6 G) representere en kostnadsøkning. Innføring av inntektsgarantien i disse virksomhetene er derfor betinget av at partene blir enige om verdien av tiltaket i forbindelse med lønnsoppgjøret.

 

1.4     

Gravid arbeidstaker med risikofylt arbeid og som i samråd med lege eller etter lov/forskrift er blitt overført til annet arbeid i helseforetaket, skal beholde full lønn. Dersom graviditeten medfører at arbeidstakeren midlertidig ikke kan utføre sitt vanlige arbeid og arbeidet ikke kan tilrettelegges på en slik måte at det er mulig med omplassering, har hun utvidet rett til permisjon med lønn utover den permisjon hun ellers ville hatt rett til etter første ledd.

 

 

2        Lønn under omsorgspermisjon

 

Arbeidstaker som tar omsorgspermisjon etter bestemmelsene i arbeidsmiljølovens

§ 31 nr. 2 (faren) eller nr. 5 (andre) skal sikres 2 uker (10 dager) fri med full lønn.  Permisjonen avvikles normalt i løpet av de to første ukene etter hjemkomst.

 

 

3        Lønn ved fri under amming

 

Arbeidstaker gis fri med full lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn.  Friperioden vurderes i forhold til antall timer det arbeides pr. dag.

 

 

4        Lønn under militærtjeneste m.v.

 

Arbeidstaker med minst 12 måneders forutgående sammenhengende tjeneste i helseforetaket, herunder tjeneste før 31.12.01 i de sykehus som i dag utgjør det enkelte foretak, utbetales 1/3 lønn med fradrag av godtgjøringer fra militære myndigheter, under førstegangs avtjening av militærtjenesten og i sivilforsvaret.

 

Arbeidstakere med forsørgeransvar utbetales full lønn med fradrag av godtgjørelser fra militære myndigheter. Med forsørgeransvar forstås at arbeidstakeren forsørger barn under 17 år.

 

Arbeidstaker med mer enn 6 måneders sammenhengende tjeneste i virksomheten, skal være sikret full lønn under repetisjonsøvelse. Når repetisjonsøvelsen varer mer enn en uke (7 dager), skal det gjøres fradrag i den sivile lønn og annen godtgjørelse fra det offentlige.

Deltidsansatte utbetales forholdsmessig.

 

Merknad til punktene 1 -4:

Innarbeidet praksis når det gjelder opptjening av feriepenger under fravær som her er nevnt, videreføres.  Avtaler vedrørende opptjening av ansiennitet eller rettigheter under fraværet, endres ikke. 

Når den ansatte i forbindelse med fødsel og adopsjon har forlenget permisjon og redusert ytelse i h.h.t. folketrygdloven, reduseres godtgjørelsen tilsvarende.

 

 

5        Omplassering

 

Ved omplassering innen samme foretak pga sykdom, yrkesskade, skade, rasjonalisering eller andre grunner som ikke skyldes arbeidstakerens forhold, skal arbeidstakeren minimum beholde sin faste årslønn på overgangstidspunktet. 

 

Ved yrkesskade skal lønnen til enhver tid svare til den lønnsutvikling vedkommende opprinnelig ville hatt.

 

           

6        Forsikring på tjenestereiser

 

Bestemmelser om forsikring på tjenestereiser og fritid under tjenestereiser fastsettes i særavtale.

 

 

7        Yrkesskadeforsikring

 

7.1    Yrkesskade

Arbeidstaker som er rammet av en yrkesskade/yrkessykdom og som har fått denne godkjent og fastsatt gjennom trygdens endelige vedtak, tilstås en engangserstatning utregnet etter folketrygdens grunnbeløp på oppgjørstidspunktet.

 

Forsikringsselskapet kan kun overprøve trygdens vedtak dersom dette fremstår som åpenbart uriktig og forsikringsselskapet vil hevde at vedtaket er ugyldig.

 

7.2    Utgiftsdekning

Rammes en arbeidstaker av en yrkesskade, skal arbeidsgiver bære utgiftene ved sykebehandling, helbredelse samt andre nødvendige utgifter forårsaket av yrkesskaden i den utstrekning utgiftene ikke dekkes av det offentlige. I tillegg dekkes vesentlige saksomkostninger som har vært avgjørende for å få endret vedtaket til gunst for arbeidstaker. 

 

7.3    Godtgjørelse               

En arbeidstaker som ikke kan utføre sitt arbeid som følge av yrkesskade, og har rett til sykepenger ved yrkesskade fra folketrygden, har rett til tjenestefri med full lønn uavhengig av folketrygdens inntektsbegrensning (jf ftrl. § 8-55, bokstav f). Det kan tilstås ytterligere tjenestefrihet med lønn hvis det er grunn til å anta at vedkommende innen rimelig tid kan gjenoppta sitt arbeid eller overføres til annen stilling.  Det er en forutsetning at utbetalingen ikke fører til bortfall av ytelser fra trygden.

 

7.4    Skade på reise

Tilsvarende erstatning som ytes etter punktene 7.1 til 7.10 utbetales når arbeidstakeren skades ved ulykke på direkte ordinær reise mellom hjem og arbeidssted og på godkjent tjenestereise.

 

7.5    Tap i framtidig erverv

Ved yrkesskade/yrkessykdom som fører til ervervsmessig uførhet på 100 %, settes erstatningssummen til 15 G. Erstatningen reduseres forholdsmessig hvis den ervervsmessige uførhet er lavere.

 

7.6    Menerstatning

Ved varig medisinsk invaliditet på minst 15% ytes i tillegg menerstatning på følgende måte:

 

15–30%

medisinsk invaliditet

– 1 G

30–70%

medisinsk invaliditet

– 2 G

Over 70%

medisinsk invaliditet

– 3 G

 

7.7    Død

Når yrkesskade/yrkessykdom medfører død, utbetales et beløp på 15 G til de etterlatte som definert i pkt 8.3.

 

7.8    Samordning av ytelser ved dødsfall, yrkesskade og reiser

Den samlede erstatning til de etterlatte kan ikke overstige 18 G.

 

7.9    Samordning av reglene med lov om yrkesskadeforsikring

I de tilfeller lov om yrkesskadeforsikring medfører høyere erstatning enn etter reglene i punkt 7.1 til 7.8 ved erstatningsutmålingen, utbetales erstatning etter loven. Dersom erstatningen etter ovennevnte bestemmelser er høyere enn etter lov om yrkesskadeforsikring, utbetales differansen i tillegg til utbetaling etter loven.

 

7.10Forsikring

Foretaket plikter å tegne forsikring til dekning av ovennevnte ytelser.

 

 

7.11 Utgår

 

8        Gruppelivsforsikring

 

8.1    Etterlatte

For arbeidstaker som er ansatt i foretaket, utbetales ved dødsfall et engangsbeløp til etterlatte jf. pkt 8.3. I tillegg skal etterlatte etter arbeidstaker som dør innen ett år etter påbegynt permisjon eller 2 år etter overgang til uføretrygd, og som ikke har hatt annet ordinært arbeid i perioden være omfattet. Etterlatte etter arbeidstakere som har omsorgspermisjon uten lønn er også omfattet av bestemmelsen.

 

Beløpet fastsettes slik:

 

8.2    Dekning:

 

Under 51 år

10,0 G

(G = grunnbeløpet i folketrygden)

51 år

9,5 G

 

52 år

9,0 G

 

53 år

8,5 G

 

54 år

8,0 G

 

55 år

7,5 G

 

56 år

7,0 G

 

57 år

6,5 G

 

58 år

6,0 G

 

59 år

5,5 G

 

Over 59 år

5,0 G

 

 


 

8.3    Forsikringssummens begunstigelse

Forsikringssummen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt):

A         Avdødes ektefelle (se dog bokstav C).

B         Samboer (se dog bokstav C).

C         Barn under 20 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbelø­pet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle eller samboer.

D         Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.

Forsørgelse baseres på om skattefradrag ved siste skatteligning er gitt.

 

8.4    Samboer

Som samboer regnes person som har felles bopel og felles barn med arbeidstakeren, eller som kan dokumentere at samboerforholdet har bestått i de siste 2 år. Dette gjelder ikke dersom det på det tidspunktet forsikrings­tilfellet inntrådte, forelå forhold som var til hinder for at lovlig ekteskap kunne inngås. Likt med ekteskap etter denne bestemmelse regnes registrert partnerskap etter lov av 30.4.1993.

 

8.5    Begravelsesbidrag

Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales 1,5 månedslønn, dog minst 1/2 G, til dødsboet.

 

8.6    Forsikring

Foretaket plikter å tegne forsikring til dekning av ovennevnte ytelser.

 

 

9        Pensjon

 

I dag er de ansatte i helseforetakene omfattet av pensjonsordninger i henholdsvis SPK, KLP, Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse, Akershus fylkeskommunale pensjonskasse, Oslo pensjonsforsikring A/S og lov om pensjonsordning for apoteketaten. Videre er pensjonsordningene for de ansatte i helseforetakene i dag dels lov- og dels tariffestet.

 

I Ot.prp nr 66 (2000-2001) s.41 under punktet om videreføring av pensjonsordninger, er det blant annet uttalt:

 

"Departementet har forståelse for dette, og vil derfor allerede nå fastslå at det vil bli vedtektsfestet at arbeidstakerne skal få videreført sine pensjonsordninger innen det offentlige

bruttosystem".

 

Foretakene skal ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte herunder nåværende "overføringsavtale". Det er vedtektsfestet at de ansatte skal være omfattet av offentlig tjenestepensjon.

 

Partene har som felles mål at man skal avtale nærmere innhold og utforming av  pensjonsforhold for ansatte i helseforetak, herunder nødvendig harmonisering av dagens tjenestepensjonsordninger og AFP-ordningen. Inntil dette arbeidet er sluttført og partene eventuelt har avtalt annen pensjonsordning, er partene enige om å videreføre eksisterende pensjonsordninger for de ansatte inkludert dagens ordning med hensyn til hva som er pensjonsgivende inntekt. Eksisterende AFP-ordningen videreføres på samme måte.

Arbeidstakere som er nyansatte i foretaket etter 1.januar 2002, meldes inn i tilsvarende pensjonsordning som de øvrige ansatte i den virksomheten det er avtalt de skal tjenestegjøre i, bortsett fra i de tilfeller der leverandøren ikke aksepterer en slik tilmelding. I disse tilfellene vil de ansatte bli tilmeldt en ordning i henhold til forutsetningene i vedtektene.

 

Pensjonsrettighetene skal i den grad det er mulig være forsikringsmessig dekket.   

 

 

10    Ferie

 

Partene har forskuttert den femte ferieuken, jfr. ferieloven § 15, i tillegg til de lovfestede 25 virkedager, jf. ferieloven § 5 nr.1,  slik at ferie etter ferieloven og avtalefestet ferie til sammen utgjør 30 virkedager. Av dette utgjør den avtalefestede ferien 5 virkedager.

 

Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedager opprettholdes, jf. ferieloven

§ 5 nr. 1 og 2.

 

Arbeidstaker kan kreve fem virkedager fri hvert kalenderår, jf. ferieloven § 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.

 

Dersom myndighetene beslutter å innføre den femte ferieuken i ferieloven, skal den avtalefestede ferien reduseres tilsvarende.

 

Feriepenger beregnes i samsvar med ferielovens § 10. 

 

Den alminnelige prosentsats for feriepenger skal være 12% av feriepengegrunnlaget, jf. ferielovens § 10 nr. 2 og 3.

 

Dersom myndighetene beslutter å utvide antall feriedager i ferieloven, er det partenes forutsetning at ovennevnte tall legges til grunn som feriegodtgjørelse for tilsvarende periode.

 

Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie.

 

Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hinder for dette.

Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelse uavhengig av opptjening av feriepenger.

 

Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjeningen av feriepenger.

 

Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jf. ferielovens § 7 nr. 2, slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås. Dette innebærer at en feriedag etter ferieloven gis sammen med den avtalefestede ferien, slik at restferie etter ferieloven, jfr lovens § 7 nr.2, og avtalefestet ferie utgjør 2 perioder på 6 virkedager hver.

NAVO og forbundene/foreningene oppfordrer partene lokalt til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Kristi Himmelfartsdag, påsken, jul- og nyttårshelgen.

 

Ved skriftlig avtale mellom helseforetaket og den enkelte, kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.

 

For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at dette etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift.

 

I tariffområdet NAVO-helse skal det for de arbeidstakere som har vært ansatt hele opptjeningsåret, foretas en engangsberegning av feriepenger i juni måned.  Den del av feriepengene som overstiger lønn for vanlig arbeidstid under ferien (ferielønnstillegget), utbetales sammen med lønn for juni måned.  Vanlig lønn skal utbetales når ferien avvikles.

Dersom arbeidsforholdet i tariffområdet NAVO-helse opphører, skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden.  Den del av feriepengene som ikke lar seg beregne innen dette tidspunkt, utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjøret.

 

 

11.       ARBEIDSTIDSFORKORTELSEN PR. 01.01.87

 

Arbeidstidsforkortelsen pr. 01.01.87 videreføres.

 

 

III     ARBEIDSTID, ULEMPETILLEGG MV

 

 

1        INNLEDENDE BESTEMMELSER

 

1.1    Generell sikringsbestemmelse

Partene er enige om at ansatte i foretak som pr. 30.04.02 var omfattet av bedre bestemmelser i Oslo Kommunes overenskomst eller Hovedtariffavtalen i staten, skal sikres de rettigheter de hadde etter disse bestemmelsene pr. 30.04.02 dersom ikke annet avtales mellom partene på A-2 nivå.

 

 

2        GENERELLE ARBEIDSTIDSBESTEMMELSER

 

2.1    Definisjon

Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker etter lov og avtale står til dispo­sisjon for arbeidsgiver. Aktivt arbeid regnes i sin helhet med i arbeidstiden, mens hjemmevakt medregnes forholdsmessig, jf. pkt. 5.

 

2.2    37,5 timer per uke

Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer per uke, jf. arbeidsmiljøloven §§ 41 og 46.

Merknad: I henhold til punkt 1.1, vil ansatte i helseforetak som pr. 30.04.02 var omfattet av bestemmelsene i overenskomsten i Oslo Kommune, fortsatt være omfattet av følgende bestemmelse:

 

Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer pr. uke og legges innen følgende ramme hvis ikke annerledes er bestemt i særbestemmelsene:

 

De 5 første virkedager i uken 8 1/2 time (fra kl. 07.00-kl. 16.30), lørdager 5 1/2 time (fra kl. 07.00-kl 13.00), hviletid som er 1 time de 5 første virkedager og 1/2 time lørdag er ikke medregnet. På dager før helgedager er arbeidstiden som på lørdager (0700-1300).  På jul-, nyttårs- og pinseaften slutter arbeidstiden kl. 12.00.

 

2.3    Kontoradministrasjon

Kontoradministrasjonens ordinære arbeidstid skal være den som nå gjelder i den enkelte virksomhet, dog ikke ut over hva som følger av pkt. 2.2.

2.4    35,5 timer per uke

Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timer i føl­gende tilfelle:

1 I turnusordninger hvor ordinært arbeid må utføres mellom kl 20.00 og kl 06.00 og/eller minst hver 3. søndag

2 Ved døgnkontinuerlig skiftarbeid

 

Merknad: I henhold til punkt 1.1, vil ansatte i helseforetak som pr. 30.04.02 var omfattet av bestemmelsene i overenskomsten i Oslo Kommune, være omfattet av følgende bestemmelse:

 

For følgende grupper skal ikke arbeidstiden overstige 35,5 timer pr. uke i gjennomsnitt:

 

- Arbeidstakere i turnustjeneste som omfatter tjeneste mellom kl. 20.00 og kl. 06.00.

- Arbeidstakere med søndagstjeneste minst hver 3. søndag etter oppsatt turnusplan.

- Arbeidstakere i fast nattjeneste samt arbeidstakere i fast kveldstjeneste som er en del av en turnusordning når deler av tjenesten faller i tidsrommet kl. 20.00- kl. 06.00.

 

2.5    33,6 timer per uke

Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 33,6 timer ved hel­kontinuerlig skiftarbeid eller i sammenlignbare turnusordninger.

 

2.6    Fritak for nattevakt

Partene i helseforetakene kan avtale at arbeidstakere over 55 år kan fritas for nattvakter dersom de selv ønsker det og forholdene for øvrig ligger til rette for det.

 

 

3        GODTGJØRING FOR SÆRSKILT ARBEIDSTID

 

Godtgjøring etter punkt 3.1 – 3.5 betales ikke under overtidsarbeid.

3.1    Lørdags‑ og søndagstillegg

For ordinært arbeid mellom kl 00.00 lørdag og kl 24.00 søndag betales et tillegg på kr 22,- pr arbeidet time.

 

3.2    Helge‑ og høytidstillegg

For ordinært arbeid mellom kl 00.00 og kl 24.00 på helge‑ og høytidsdager, på påskeaften samt for arbeid mellom kl 12.00 og kl 24.00 pinse‑, jul‑ og nyttårsaften, betales et tillegg på 

1 1/3 timelønn per arbeidet time.

 

Etter at spørsmålet er drøftet mellom partene i helseforetakene, kan det i stedet for godtgjøring etter dette punkt helt eller delvis gis 1 1/3 times fri per arbeidet time. Slik fritid skal ikke legges til de tider/dager som er nevnt under dette punkt og skal for øvrig gis innen 1 måned dersom partene ikke blir enige om noe annet.

Arbeidstakere med ordinær dagarbeidstid slutter arbeidet, uten trekk i lønn, kl 12.00 onsdag før skjærtorsdag, pinse‑, jul‑ og nyttårsaften. Ovennevnte arbeidstakere med tjeneste på lørdag gis fri påskeaften uten trekk i lønn.

Betalingsbestemmelse: Beordret tjeneste på nevnte dager/aftener godtgjøres i henhold til pkt. 4.4.1. Dette punktet gjelder også for deltidstilsatte.

 

3.3    Kvelds- og nattillegg

For arbeidstakere som arbeider etter skift eller turnusplan (skiftende arbeidstid fra dag til dag og/eller fra uke til uke) betales et tillegg per time for ordinært arbeid mellom kl 17.00 og kl 06.00.

Tillegget utbetales etter følgende tabell:

Grunnlønn

Fra

Til

Tillegg kr.

190 000

199 999

25,-

200 000

209 999

28,-

210 000

219 999

29,-

220 000

229 999

32,-

230 000

239 999

34,-

240 000

249 999

37,-

250 000

259 999

39,-

260 000

269 999

41,-

270 000

279 999

42,-

280 000

289 999

44,-

290 000

299 999

46,-

300 000

309 999

48,-

310 000

319 999

50,-

320 000

329 999

52,-

Høyere grunnlønn

 

52,-

 

Arbeidstakere som ikke arbeider etter skift eller turnusplan, tilstås kr. 18.00 pr arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00.

 

Merknad: I henhold til punkt 1.1, vil ansatte i helseforetak som pr. 30.04.02 var omfattet av bestemmelsene i overenskomsten i Oslo Kommune, være omfattet av følgende bestemmelse:

 

Arbeidstaker som arbeider etter tjenesteplan med 37,5, 35,5 eller 33, 6 timer pr uke, får for ordinær tjeneste i tiden kl. 17.00 til kl. 06.00 40% tillegg til ordinær lønn. Tillegget utbetales med de samme begrensninger som er fastsatt for lørdags- og søndagstillegget. Tillegget utbetales selv om det samtidig gis helge-/høytidstillegg og lørdags- og søndagstillegg. Tillegget utbetales ikke under overtid.

           

Arbeidstakere i fast natttjeneste (35,5 timer pr. uke) får et nattillegg på 27 % i tillegg til ordinær lønn.

 

 

3.4    Erstatning av fridag

Dersom fridag som er erstatning for arbeid på søndag (ukentlig fridag, jf. arbeidsmiljøloven § 51 nr. 3) faller på helge‑ eller høytidsdag, skal det gis 1 ekstra fridag innen 1 måned. Kan slik fridag ikke gis, skal det utbetales ordinær daglønn. Dersom turnusplanen i en uke hvor søndag er arbeidsdag inneholder 2 eller flere fridager, skal den første av dem anses som erstat­ning for arbeid på søndag. Dette så fremt ikke annet er konkret fastslått i turnusplanen. Tilsvarende gjelder også for hjemmevakt der vakten er inn­arbeidet i arbeidstiden i henhold til oppsatt plan, jf. punkt 5.

 

3.5    Pensjonsgivende tillegg

De regler og den praksis som gjaldt pr. 31.3.2002 for å omgjøre tillegg/godtgjøringer til pensjonsgivende inntekt videreføres.

 

 

3.6    Smusstillegg

Hvis en arbeidstaker periodevis blir satt til å utføre arbeid som er spesielt ubehagelig, f.eks. på grunn av lukt, støv, varme eller håndtering av tilsmus­set eller smittefarlig materiale, tilstås vedkommende smusstillegg for dette.

 

Smusstillegg beregnes med grunnlag i kr 1,50 per time.

 

Nærmere om hvem som skal tilstås smusstillegg fastsettes etter drøftinger lokalt.

 

 

4        GODTGJØRING FOR OVERTID

 

4.1    Definisjon

Pålagt arbeid ut over den ordinære arbeidstid er overtidsarbeid.

 

4.2    Avgrensning

Overtidsarbeid skal innskrenkes mest mulig.

Bestemmelsene gjelder kun for arbeidstakere i heltidsstillinger. Deltidstil­satte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide ut over det som er fastsatt for full stilling per dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller per uke. Deltidstil­satte utbetales godtgjøring for forskjøvet arbeidstid, jf. pkt. 4.8.

 

Arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller som har en særlig selvstendig stilling, har som hovedregel ikke rett til overtidsgodtgjøring. Slik godtgjøring kan likevel utbetales når arbeidstakerne:
a) følger dem de er satt til å lede
b) går inn i en oppsatt arbeidsplan
c) er pålagt overtidsarbeid av overordnet leder som kan kontrollere utføringen av arbeidet. I slike tilfeller kan det utbetales overtidsgodtgjøring for inntil 300 timer i kalenderåret.

 

 

4.3    Prosenttillegg for arbeidstakere med dagarbeidstid

 

4.3.1           133 1/3 %

For overtidsarbeid utført på helge‑ og høytidsdager og påskeaften samt etter kl 12.00 på pinse‑, jul‑ og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag.

 

4.3.2           100 %

1   For overtidsarbeid utført mellom kl 21.00 og kl 06.00. For overtidsar­beid påbegynt før kl 06.00 som varer fram til arbeidstidens begynnelse

2   For overtidsarbeid på lørdager og søndager

3   For overtidsarbeid utført etter den ordinære arbeidstids slutt på dager før helgedager

 

4.3.3           50 %

For overtidsarbeid utført til annen tid enn foran nevnt.

 

4.4    Prosenttillegg for arbeidstakere med skift‑/turnusarbeid

 

4.4.1           133 1/3 %

For overtidsarbeid utført på helge‑ og høytidsdager og påskeaften samt etter kl 12.00 på pinse‑, jul‑ og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag.

 

4.4.2           50 %

For overtidsarbeid utført de 2 første timer umiddelbart før det ordinære skift begynner samt for overtidsarbeid utført de 4 første timer umiddelbart etter det ordinære skift slutter (jf. pkt. 4.4.3).

 

4.4.3           100 %

For overtidsarbeid som sammenlagt overstiger 4 timer utført umiddelbart før eller etter ordinært skift samt for overtidsarbeid utført til andre tider enn de som framgår av pkt. 4.4.1 og 4.4.2.

 

4.5    Overtid etter tilkalling

Overtidsarbeid som etter tilkalling ikke finner sted umiddelbart etter eller før den ordinære arbeidstid, godtgjøres som om arbeidet varte i minst 2 timer. Hvis arbeidet avbrytes, betales ikke ekstra for nytt overtidsarbeid dersom dette påbegynnes innenfor de beregnede 2 timer. For øvrig regnes påbegynt halvtime som halv time. Bestemmelsen gjelder ikke overtidsar­beid som har sammenheng med vakt‑ eller beredskapstjeneste.

 

4.6    Kompensasjon for møtevirksomhet

Arbeidstakere som har plikt til å møte i utvalg utenom ordinær arbeidstid og som etter pkt. 4.2 ikke har krav på overtidsbetaling, kan tilstås inntil 7 fridager per år som kompensasjon for møtevirksomheten. Fridagene skal fortrinnsvis avvikles i forbindelse med ordinær ferie.

 

Reglene kan også komme til anvendelse i forbindelse med andre særlige belastninger utenom den ordinære arbeidstid. Bedre ordninger eller bestemmelser beholdes.

 

Dager som er tilstått etter dette punkt, kan alternativt tas ut i tilsvarende antall daglønner hvis partene i helseforetakene er enige om det.

 

4.7    Divisor for overtid

Overtidstillegg utregnes etter 1850 timer pr år.

 

4.8    Forskjøvet arbeidstid

Når partene i helseforetakene er enige om å forskyve arbeidstiden, betales 50 % tillegg for den tid som faller utenom vedkommendes ordinære arbeidstid. Tids­punktet for 100 % tillegg forskyves tilsvarende.

 

Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis 3 dager i forveien, og aldri mindre enn 1 dag i forveien. Hvis en arbeidstaker pålegges forskjøvet arbeidstid samme dag eller natten etter at vedkommende har hatt alminnelig arbeidstid, betales som for overtid inntil arbeidstidens begynnelse neste dag.

Forskjøvet arbeidstid foreligger ikke hvor det på grunn av forholdene etter drøftinger, jf. pkt. 5, er fastsatt en særskilt inndeling av arbeidstiden for enkelte arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven §§ 47 og 48.

Partene er enige om følgende presiseringer:

a)           Bestemmelsen om ett døgns varsel forstås slik at varsel skal gis senest kl. 12.00  

              døgnet før forskyvningen av arbeidstiden skal finne sted.

 

b)           Tillegg for forskjøvet arbeidstid utbetales for den faktiske utførte (forskjøvede) arbeidstid.

 

c)           Dersom den utførte (forskjøvede) arbeidstid er kortere enn arbeidstiden etter turnusplanen, skjer det ingen innarbeiding eller trekk i lønn.

 

d)           Dersom den utførte (forskjøvede) arbeidstid  er lenger enn arbeidstiden etter turnusplanen, godtgjøres den forlengede arbeidstid som overtid.

 

e)           Dersom forskyvningen av flere arbeidsperioder (vakter) varsles samtidig, utbetales overtidsgodtgjøring etter pkt. 4 først når summen av den utførte forskjøvede arbeidstid overskrider summen av den arbeidstid som skulle ha vært utført etter turnusplanen.

 

f)            Bestemmelsen om forskjøvet arbeidstid gjelder også ved forskyvning av arbeidstid til dag som er fridag i den opprinnelig turnusplan, dog slik at det alltid gis fridag i samsvar med arbeidsmiljølovens § 51, nr. 3.

 

g)               Tillegg for ubekvem arbeidstid utbetales for faktisk utført arbeidstid i samsvar med      pkt. 3.

Varsling senere enn kl. 12.00 døgnet før forskyvning:

 

a)           Dersom det ikke er mulig å gi varsel slik som forutsatt i innledningen til pkt. 4.8, vil bestemmelsene om overtid komme til anvendelse.

 

b)           Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker i det enkelte tilfelle er enige om at arbeidstakeren får fri hele eller deler av den arbeidstid som skulle vært utført, skal slik fritid regnes som avspasering av overtiden time mot time, slik at bare overtidstillegget utbetales for den avspaserte tid.

c)           Dersom varsel gis umiddelbart etter fremmøte, godtgjøres som for 2 timers arbeid selv om arbeidstakeren forlater arbeidsstedet umiddelbart.

 

Tillegg for ubekvem arbeidstid utbetales for faktisk utført arbeidstid i samsvar med pkt. 3.

 

 

5        VAKTORDNINGER

 

Behovet for og omfanget av vaktordninger skal drøftes med arbeidstaker­nes tillitsvalgte før vaktordningen iverksettes, jf. arbeidsmiljøloven § 48.

 

Det bør legges til rette for at gravide arbeidstakere etter 28. svangerskaps­uke kan ha en arbeidssituasjon som ikke medfører unødig belastning.

 

Vaktordningen skal innarbeides i en plan (jf. arbeidsmiljøloven §§ 48).

 

Arbeidstakerne plikter å delta i den vaktordning som blir etablert.

 

 

5.1    Vakt på vaktrom

 

5.1.1           Arbeidstid

Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 46 nr. 5 og 6. Arbeidstiden regnes som 1:1.

 

Vakt på vaktrom skal innarbeides i en arbeidsplan og skal bygge på avtale mellom arbeidsgiveren og de tillitsvalgte, jf. arbeidsmiljøloven §§ 48 og 47.

 

Dersom vakt på vaktrom medfører hyppige utrykninger i den passive peri­oden og ikke lenger samsvarer med arbeidsmiljøloven § 46 nr. 5 og 6, skal arbeidstidsordningen tas opp til drøfting med de tillitsvalgte.

 

5.1.2           Betalingsbestemmelse

En time vakt på vaktrom skal betales med 1/3 timelønn.

 

5.1.3           Utrykning

Ved utrykning på vakt betales timelønn pluss 50 % for faktisk medgått tid per vakt avrundet til nærmeste halve time (14 min eller mindre strykes, 15 min eller mer forhøyes til 1/2 time).

Dog betales timelønn + 100 % ved utrykning på helge- og høytidsdager, på påskeaften samt mellom kl 12.00 og 24.00 pinse-, jul- og nyttårsaften.

 

 

5.2    Hjemmevakt

Med hjemmevakt forstås en vaktordning som består i at vakthavende holder seg hjemme slik at vedkommende kan varsles på den måten som arbeidsgiver finner formålstjenlig. Vakthavende må når som helst være disponibel for utrykning, men kan for øvrig innrette seg etter eget ønske med hensyn til privat arbeid hjemme, sengetid mv. Vakthavende må dog sove på en plass hvor han uten vanskeligheter kan vekkes med fastsatt varsling. For hjem­mevakt gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser.

 

Dersom det ikke lokalt er inngått avtale om annen omregningsfaktor, skal hjemmevakt omregnes i forholdstallet 1:5. Dersom partene ikke blir enige om omregningsfaktor, kan Arbeidstilsynet etter krav fra arbeidsgiver eller tillitsvalgte fastsette omregningsfaktoren. Om søknad til Arbeidstilsynet vises det til bestillingsnr. 379 fra Direktoratet for arbeidstilsynet om hjemmevakt.

 

5.2.1           Godtgjøringer

 

En time hjemmevakt skal betales med 1/5 timelønn, hvis ikke annen omregningsfaktor er avtalt.

 

Tillegg for kvelds- og nattjeneste samt lørdags-, søndags- og helgedagsgodtgjøring betales for det beregnede antall timer og endres ikke om det inntreffer utrykninger som medfører aktivt arbeid.

 

Ved utrykning betales overtidsgodtgjørelse for faktisk medgått tid etter overenskomstens punkt 4.

 

Det tilstås kjøregodtgjøring i henhold til reiseregulativet.

Vedrørende beregning av arbeidstid ved hjemmevakt kan partene lokalt inngå avtale om alternativt:

 

-         full omregning etter avtalt brøk (avspasering), eller

-         delvis omregning + økonomisk kompensasjon (delvis avspasering), eller

-         økonomisk kompensasjon alene (ingen avspasering)

 

Avtaler om hjemmevakt kan i følge arbeidsmiljøloven bare inngås med arbeidstakernes tillitsvalgte.

 

 

6        Kompensasjon for reisetid i tilknytning til ordinært arbeid

 

For arbeidstid på reiser gjelder følgende:

 

1.

a. Reisetid i ordinær arbeidstid regnes fullt ut som arbeidstid.

b. Reisetid utover 1 time utenom ordinær arbeidstid på hverdager regnes som 1/2 tid.

 

2.

a. Reisetid på frilørdager, søndager, påskeaften, helge- og høytidsdager, samt etter kl.13.00 på pinse-, jul-, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag regnes lik 1/2 tid.

b. Arbeidstaker som pålegges reiser på dager som nevnt under 1b og 2a, gis fri et tilsvarende antall timer en annen virkedag, dersom arbeidstakeren ønsker det og tjenesten tillater det. Dersom slik fritid ikke kan gis, utbetales timelønn + 50 % for den beregnede reisetid. Kvelds-/nattillegg og lørdags- /søndagstillegg utbetales ikke.

3. Reisetid mellom kl. 22.00-06.00 blir ikke regnet som arbeidstid når arbeidstakeren har rett til nattillegg eller nytter soveplass.

 

4. Arbeidet tid utover ordinær arbeidstid regnes som overtid. Dette gjelder også nødvendig for- og etterarbeid som må tas under reisefraværet og som har tilknytning til reiseoppdraget.

 

5. Reisetid er den tid som medgår på reisen mellom arbeidssted/bosted og forretningssted, inkludert nødvendig ventetid underveis. Dersom reisen omfatter flere forretningssteder, regnes tid for reiser mellom forretningsstedene som reisetid. Tid som tilbringes på hotell o.l. regnes ikke som reisetid.

 

6. Bestemmelsene ovenfor gjelder ikke for arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller som har en særlig selvstendig stilling eller som har særskilt kompensasjon for reisetid. Det fastsettes ved lokale særavtaler hvilke arbeidstakere dette gjelder.

 

 

IV     LØNN

 

 

1        Lønnsbestemmelser

 

1.1    Generelt

Med lønn menes fast lønn, alle faste årlige tillegg, samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan. Med timelønn forstås fast lønn uten alle lønnsmessige tillegg med følgende divisor, dersom ikke annet er avtalt:

 

- 37,5 timers uke: 1950

- 35,5 timers uke: 1846

- 33,6 timers uke: 1747

 

Deltidsansatte utbetales forholdsmessig lønn. Godtgjøringer beregnes i forhold til timelønn.

 

Det trekkes 2% pensjonsinnskudd av lønnen. Arbeidstakere som er medlem av Oslo Pensjonsforsikring AS har en nettolønnsgaranti som tidligere.

 

 

 

2        LØNNSSYSTEM                                

 

2.1    Stillingsgrupper

 

Det er etablert 5 stillingsgrupper:

 


 

Stillingsgruppe

 Kompetansekrav for stillinger som inngår i stillingsgruppene:

 

1

Stillinger hvor det som hovedregel ikke stilles krav om særskilt utdanning

 

2

Stillinger hvor det som hovedregel kreves fagarbeiderutdanning eller 3 års videregående utdanning

 

3

Stillinger hvor det som hovedregel kreves fagarbeiderutdanning eller 3 års videregående utdanning og autorisasjon etter lov om helsepersonell.

 

4

Stillinger hvor det som hovedregel kreves 3 års høyskoleutdanning m fl.

 

5

 

Stillinger hvor det som hovedregel kreves 3 årig høyskoleutdanning og fagspesifikk eller tverrfaglig spesialutdanning/universitetsutdanning av lavere eller høyere grad

 

 

 

2.2    Minstelønnsgarantier

 

2.2.1           Stillingsgruppe 1 - Stillinger hvor det ikke kreves særskilt utdanning:

 

Følgende minstelønnsnivåer gjelder fra 1.9.2004:

 

0        års lønnsansiennitet kr. 196.000,- pr. år.

4        års lønnsansiennitet kr. 201.000,- pr år.

8        års lønnsansiennitet kr. 211.000,- pr. år.

10    års lønnsansiennitet kr. 233000,- pr. år.

 

Fra 1.7.2005:

 

10 års lønnsansiennitet kr. 240.000,-

 

 

2.2.2           Stillingsgruppe 2 og 3 - Fagarbeiderstillinger/3 års videregående utdanning og autorisasjon etter lov om helsepersonell.

 

Følgende minstelønnsnivåer gjelder fra 1.9.2004:

 

0        års lønnsansiennitet kr. 221.800,- pr. år.

4        års lønnsansiennitet kr. 226.800,- pr år.

8        års lønnsansiennitet kr. 231.800,- pr. år.

10    års lønnsansiennitet kr. 248.000,- pr. år.

 

Fra 1.7.2005:

 

10 års lønnsansiennitet kr. 255.000,-

 

 

2.2.3           Stillingsgruppe 4 - Stillinger hvor det kreves høyskoleutdanning:

 

Følgende minstelønnsnivåer gjelder fra 1.9.2004:

 

0        års lønnsansiennitet kr. 257.900,- pr. år.

4        års lønnsansiennitet kr. 262.900,- pr år.

8        års lønnsansiennitet kr. 267.900,- pr. år.

10    års lønnsansiennitet kr. 286.000,- pr. år.

 

Fra 1.7.2005:

 

10 års lønnsansiennitet kr. 293.000,-

 

 

2.2.4           Stillingsgruppe 5 - Stillinger det kreves høyskoleutdanning med spesialutdanning

 

Følgende minstelønnsnivåer gjelder fra 1.9.2004:

 

0        års lønnsansiennitet kr. 278.600,- pr. år.

4        års lønnsansiennitet kr. 283.600,- pr år.

8        års lønnsansiennitet kr. 288.600,- pr. år.

10    års lønnsansiennitet kr. 309.000,- pr. år.

 

Fra 1.7.2005:

 

10    års lønnsansiennitet kr. 316.000,- pr. år.

 

 

2.2.5           Tillitsvalgt - avlønning

 

De arbeidstakere som er innvilget hel permisjon for å fungere som tillitsvalgt, skal som minimum sikres den lønn som vedkommende ville hatt i sin opprinnelige stilling, inklusive tillegg etter oppsatt tjenesteplan, dog ikke lavere enn kr. 270 000,-.

 

Tillitsvalgt som er innvilget permisjon minst to dager pr uke som en fast ordning, skal ha lønn etter samme bestemmelse for den tiden vedkommende fungerer som sådan.

 

 

2.3    Lærlingelønn

 

Hovedmodellen for lærlingelønn tar utgangspunkt i 2 års videregående opplæring i skole og deretter 2 års læretid i virksomhet.  Læretiden i virksomheten skal som hovedregel bestå av 50 % opplæringstid og 50 % verdiskapingstid.  Det antas at verdiskapingsdelen er lavest i begynnelsen av læretiden og høyere mot slutten.  Lønnen for verdiskapingen blir derfor å fastsette på en prosentvis skala over 2 år innenfor rammen av 50 % av nyutdannet fagarbeiders lønn i virksomheten.

 


Normalskalaen er:

1.         2.         3.         4.         5.         6.         7.         8. halvår

   skole                                    30        40        50        80%

 

Innenfor denne rammen kan det i den enkelte virksomhet avtales en annen skala.

 

Ved annen fordeling enn 50/50 mellom opplærings- og verdiskapingstid i.h.t. godkjente fagplaner, fastsettes satsene ut fra den aktuelle fordeling.

 

Ansatte som ønsker å avlegge fagprøve i henhold til lov om grunnskolen og den vidaregåanda opplæringa § 3-5 (tidligere lov om fagopplæring §20) i samsvar med virksomhetens behov, får rettigheter i h.h.t. HA §44.

 

2.4    Lønnsansiennitetsregler

 

Lønnsansiennitet fastsettes ved tilsetting etter følgende regler:

 

-         Lønnsansiennitet regnes fra tidligst fylte 18 år

-         Ansiennitetsdato fastsettes til den 1. i tilsettingsmåneden på grunnlag av godskrevet lønnsansiennitet.

-         Ved tilsetting i helseforetak godskrives all offentlig og privat tjeneste fullt ut i lønnsansienniteten. Som privat tjeneste regnes også arbeid i hjemmet og omsorgsarbeid med inntil 3 år. Som offentlig tjeneste regnes verneplikt.

-         Fravær uten lønn i forbindelse med nedkomst og adopsjon medregnes med inntil 2 år i lønnsansienniteten.

-         Det gis ikke lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom.

 

Ansiennitet etter ovennevnte regler gis med virkning fra 01.05.02. Tilsatte som har fått beregnet sin ansiennitet før avtalen trår i kraft, beholder denne.