Klikk her for stort bilde.

Klikk nedenfor for lenker til andre bilder m.v.:

Hva skjer i Motorhallen høsten 04

Bydelsstyret og administrasjon er borte. Hva er på vei?

OFFENTLIGE STATER SAMLOKALISERES I MOTORHALLEN 2004

	Tre offentlige etater som alle er sentrale for velferdstilbudet i Årstad bydel, er nå samlokalisert i Motor- hallen. Etatene har, etter mønster fra bildet til venstre, hatt relativt spesialiserte tjenester.
Aetat, som tidligere hadde eget arbeidskontor på Danmarksplass, trakk ut mesteparten av de ansatte i bydelen og henviste folk til sentrum for registrering. Det er hyggelig, men dog noe unødvendig å ha innrettet seg slik at man nå må jobbe for å snu publikumsstrømmen tilbake til det nye felleskontoret.
	Stortinget har i lange tider presset på for at velferdsetatene i større grad skulle samordne sine tilbud. Det som nå er kommet i Motorhallen er etater som fortsatt består som selvstendige enheter, men som skal samordne bl.a. felles publikumsmottak. Klikk her for orientering om nytilsetting i tiltaket. @-lagsposten kommer tilbake med mer opplysninger om utviklingen av tiltaket og mulig betydning for fattigdomsut- viklingen i Årstad bydel.

SVØMMEBASENG PÅ KRONSTAD ? SE BILDET AV TOMTEN TIL HØYRE:

Klikk her for stort bilde.

KLIPP FRA BERGEN  KOMMUNE - DELPLAN 

Miljø, byutvikling og tekniske tjenester/Planavdelingen

Bergenhus. Kommunedelplan Puddefjorden.

Melding oppstart

Sammendrag

Saken er en melding oppstart Kommunedelplan Puddefjorden. Området omfatter begge sider av Puddefjorden mellom Puddefjordsbroen og Nygårdsbroen samt  Solheimsviken og Danmarksplass.

Bakgrunn for saken er forslag til større transformasjonsprosjekter i området som innebærer   vesentlig endringer i næringsmønster og boligattraktivitet langs sjøen.  Saker som er på gang  er fremmet som private reguleringendringer og foreslår  en høy utnyttelse med byggehøyder opp i 10 etg.  BOB har således satt i gang planarbeid for to områder, det største med  4-500 boliger i tillegg til næring. T. Lien foreslår  Strandlien  med   2-300 boliger. Verftsområdet til Mjellem og Karlsens som nylig er avviklet og solgt, vil kunne legges til rette for ny byutvikling på bysiden.

Michael Krohnsgate  som ligger mellom eksisterende boligområde og det aktuelle utviklingsområdet har  store trafikkmengder og vil  være en barriere.  Bergensprogrammet foreslår her avbøtende tiltak som MPG og sykkelvei. Årstad bydel har utarbeidet  en handlingsplan  for  Løvstakken området, der det fokuseres på boligstandard, fysisk og sosialt bomiljø. Kommunen har satt i gang arbeid med ny ”Fjellvei” mellom bebyggelsen og  Løvstakken. Solheimsviken er aktuelt alternativ for lokalisering av ny Brann stadion. Vurderingen krever konsekvensutredning. Bybanen vil tangere området og det skal  utredes lokalisering av  holdeplasser og  trafikkløsninger  for Danmarksplass.

Tiltakene som foreslås er tunge og irreversible og vil ha konsekvenser for byen funksjonelt og visuelt  i uoverskuelig fremtid. Planavdelingen  har under utredning  hvorvidt Bergen kommune  bør utarbeide en høyhusutredning slik Oslo kommune og flere europeiske byer har gjort. Utredningene gir retningslinjer for lokalisering og utforming av høyhus og utnyttelsesgrad i sentrale strøk, samt kvalitetskrav til arkitektur og offentlige byrom.

Pågående planer i området behandles parallelt og i nært samarbeid med arbeidet med kommunedelplanen.

Målet med planarbeidet er

1)      Utarbeide  overordnede rammer for transformasjonsområdene mot sjøen når det gjelder:

*          arealbruk, fordeling mellom boliger og næring,

*          estetikk, byggehøyder og tetthet

2)      Legge til rette for  redusert transportarbeid  i området  på kort  og lang sikt .

3)      Legge til rette for bolig og miljøfornyelse i eksisterende områder som sikrer fysiske og sosiale  miljøkvaliteter samt en variert befolkningssammensetning i eksisterende og nye områder.

4)      Barns interesser skal belyses spesielt i planprosessen.

5)      Sikre god sosial infrastruktur som skole, barnehage, idrettsanlegg, arenaer for kultur og gode møteplasser.

6)      Sikre grønn infrastruktur, offentlig tilgjengelighet mot sjøen , gode lekeplasser og parker samt gode grøntkorridorer mot Løvstakken

7)      Bærekraftig utvikling skal legges til grunn for planarbeidet når det gjelder energibruk, avfallshåndtering og materialbruk.

8)      Planen skal legge til rette for en helhetlig utvikling av området som kan foregå  i etapper og være et grunnlag for effektiv saksbehandling for saker som er i samsvar med planen .

Saksutredning:

Områdets avgrensning

Området omfatter begge sider av Puddefjorden mellom Puddefjordsbroen og Nygårdsbroen og området omfatter Solheimsviken og grenser i sør mot utviklingsområdet Fabrikkgaten sør (”Kronstad Parken”)

Bakgrunn for saken

Bakgrunn for saken er en rekke nye  uavhengige prosjekt som er på gang i et  området :

Transformasjonsprosjekter

1)      BOBs sitt  forslag  til regulering av 3-500 boliger og næring  i Damsgårdssundet Sør 57 daa Det foreslås en høy utnyttelse med lamellbebyggelse på tvers av terrenget med en høyde på opp til 10 etasjer . Oppstart regulering ble gjort .8.12.1997.  Området er i dag regulert til industri med byggehøyder på 2-5 etasjer.

2)      BOBs ønske om regulering av  Damsgårdsveien. Innsendt forespørsel desember 2002. Området er i dag regulert til industri. Og ligger nedenfor T.Lien sitt forslag, og vil kunne få konsekvenser for utsiktsforholdene for prosjektet bak,  se nedenfor.

3)      T. Lien har forslag til 2-300 boliger i  reguleringsplan  for   Strandlien . 1.gangs-behandlet  i juni 2002 , byrådssak 1361/02. Bebyggelse foreslås opp til 6 etasjer. Byråden har i saken anbefalt 50 % boligandel i området. Området er i dag regulert til industri.

4)      Nye eiere av  Mjellem og Karlsen på Møhlenpris har i media ytret ønske om bygging av  1000 boliger i området. Konkrete planer er ikke innsendt. KDP sentrum åpner for bruk av området til bolig/næring på bakgrunn av planavklaring. Fremtidig bruk er politisk omstridt.

5)      Reguleringsplan for utvidelse av høyteknologisenteret ble vedtatt ……

6)      Byarena, Solheimsviken er aktuelt alternativ for lokalisering av ny fotballstadion i Bergen , alternativer krever utarbeidelse av KU. Området er i dag regulert til kontor /lager /industri og delvis boliger.

Teknisk infrastruktur

7)      Bybaneprosjektet skal avklare  stoppesteder og utforming av Danmarksplass.

8)      Bergensprogrammet foreslår MPG tiltak og sykkelsti  i Michael Krohnsgate

Bolig og miljøfornyelse

9)      Løvstakken er et byfornyelsesområde   der det fokuseres på boligstandard, fysisk og sosialt bomiljø. Handlingsplan er utarbeidet av bydelsadministrasjonen der det foreslås en rekke lokale forbedringstiltak

10)  Kommunen er i ferd med å starte opp reguleringsplan for  ny ”Fjellvei” mellom bebyggelsen og friluftsområdet   mot  Løvstakken.

Områdets historie

Området på Damsgårdsiden var i hovedsak landbruksområde frem til boligbehovet økte på begynnelsen av 1900 tallet og spesielt etter bybrannen i 1916. I Solheimsviken var det allerede på 1800 tallet vokst  frem en rekke industribedrifter. Størst betydning har verftet i Solheimsviken hatt, som  var i drift fram til  1989.

Både industriområdene  som utviklet seg på begge sider av Puddefjorden  på 1900 tallet og boligområdene oppover mot Løvstakken er i hovedsak bygget ut i henhold til vedtatte reguleringsplaner.

Dagens situasjon

Strandsonen på begge sider av Puddefjorden er i dag benyttet  til  havn, industri/ og næring. Den største virksomheten , skipsverftet Mjellem og Karlsen, er nylig nedlagt. Høyteknologisenteret i Bergen  ved Puddefjordsbroen har godkjente planer  for utvidelse.  I Solheimsviken, på tidligere verftsområde, er det  lagt til rette for utvikling av næringspark. På tomten vurderes lokalisering av ny fotballstadion. Industriområdene for øvrig har lav aktivitet og dårlig utnyttelse. Flere eiendomsutviklere ønsker å endre  tildligere næringsområder  til bolig- og næringsområder med høg utnyttelse. På Damsgårdsiden, mellom den strekt trafikkerte Michael Krohnsgate og Løvstakken ligger et større sentrumsnært  boligområde bygget opp hovedsakelig på 1900 tallet. Området er trafikkbelastet og har behov for en rekke bolig og miljøtiltak.

Tidligere utredninger i området

I forbindelse med lokalisering av Høyskolene i Bergen var Damsgård et aktuelt alternativ der det ble utarbeidet konsekvensutredning. Temaer som er utredet er kulturminner, lokalklima, transport, og trafikkavvikling, forholdet til bybane, håndtering av avfall i byggeprosessen, inngrep i grunnen forurensede masser, visuelle virkninger,  forholdet til nabolaget og grøntstruktur, natur og landskap fra 1999.

I forbindelse med arbeidet med Næringskorridoren ble det utarbeidet et ”Diskusjonsgrunnlag  for behandling av fremtidige byggehøyder og bebyggelsesstrukturer i næringskorridoren ”.

Overordnede problemstillinger

Bytransformasjon

I kommuneplanen for 2000-2011 ble lokaliseringsmønsteret  for næringsvirksomhet og tendenser  i Bergen  grundig utredet. Det påpekes i kommuneplanen at det er god kapasitet i eldre næringsområder og at dette må vurderes opp mot det å legges til rette for ny næringsutvikling i byens pereferi. Kommuneplanen har  retningslinjer for lokalisering av næringsvirksomhet der lokalisering av arealintensive virksomheter  i  knutepunkt anbefales.

Kommuneplanen sier at Årstad bydel har små arealreserver for ny boligbygging, men infrastrukturen  har kapasitet for økt boligbygging. Av aktuell boligbygging er nevnt studentboliger.

Etter at arbeidet med kommuneplanen ble avsluttet har  man allerede registrert store endringer innen næringslivet der tradisjonell industri i større grad legges ned eller flytter ut, og at områdene søkes endret til boligformål

 med høy utnyttelse.

Dette er i samsvar med en trend man har sett i en rekke byer  de senere år som  er resultat av bl.a  globalisering av økonomien,  nye digitale kommunikasjoner og  raske endringer i markedet.  Dette har spesielt fått konsekvenser for tradisjonelle industribyer. Store tidligere næringsområder knyttet til industri, lager og transport blir tilgjengelig for annen bruk. Dette åpner for muligheter for en langsiktig og positiv byutvikling men også for det motsatte ved kortsiktige og mindre samfunnsnyttige investeringer, eller at områdene blir liggende brakk.

Pr dags dato er transformasjon i bynære områder fra næringsformål til boligformål mer lønnsom enn transformasjon fra en type næring til en annen. De langsiktige konsekvensene av en gradvis avgang av sentralt beliggende og sjørelaterte næringsarealer i Bergen bør av mange årsaker vurderes meget grundig.

Lokalisering av ny Byarena/fotballstadion  i Bergen med ett alternativ i Solheimsviken inngår i dette temaet. Konsekvensutredning  vil bli utredet som egen sak av utbygger. Saken  og vil kunne bli et innspill til dette planarbeidet.

Forslag til mål

Utarbeide  overordnede rammer for transformasjonsområdene mot sjøen når det gjelder arealbruk, fordeling mellom boliger og næring.

Byggehøyder og tetthet

I Bergen sentrum kan  hele sjøfronten fra Laksevågneset og til Hegreneset være et potensielt transformasjonsområde fra industri til næring- og boligformål med høy utnyttelse. Foreslåtte prosjekter langs Puddefjorden på Damsgårdssiden  har en TU , tomteutnyttelse, på  340%-505 %.En utnyttelse som  bryter med det man tidligere har tillatt i Bergen sentrum, for eksempel:  Sandviken brygge med en TU på¨240 % for boliger – og 300% for næring og Georgenes verft med en TU på 135%.  Den høye tettheten som foreslås på Damsgårdssiden  reiser en rekke prinsippielle spørsmål som kommunedelplanen bør ta stilling til ved utarbeiding av retningslinjer  for andre områder innenfor planområdet, i  første omgang  gjelder dette  Mjellem og Karlsens tildligere verftsområde på andre siden av Puddefjorden Kommunedelplan for sentrum har egne retningslinjer for utvikling av dette området, men omfatter   ikke  byggehøyder og tetthet.

Transformasjon er en form fortetting. Det er bred enighet om at all  form for fortetting og transformasjon bør tilføre områder nye kvaliteter som erstatning for eksisterende kvaliteter som måtte gå tapt. I transformasjonsområder er gjerne tomteprisene lave, men tilrettelegging kan derimot  være kostbar pga riving av eksisterende bebyggelse, fornyelse av teknisk infrastruktur og håndtering av  miljøproblemer og forurensning i grunnen. Dersom transformasjon skal være regningssvarende, forutsettes høyere utnyttelse. Nye byggehøyder og økt tetthet kan imidlertid komme i konflikt med nabolag i med hensyn til forhold som  utsikt , skyggevirkning og endring av lokalklima  for naboer.  Større transformasjonsområder kan gi en hel bydel en helt ny identitet  og bli nye landemerker på godt og vondt. Nye større utbyggingsområder vil sette sitt  preg på  bybildet i generasjoner fremover og bør utredes  grundig slik at man gjør bevisste og godt begrunnede  valg. Oslo kommune og en rekke europeiske byer  har tatt konsekvensen av dette og utarbeidet  høyhusutredninger  for å belyse problemstillinger rundt høy utnyttelse. Bergen sentrum har et langt bedre plangrunnlag i sine kommunedelplaner enn Oslo, men i  randsonene mot sjøen er rammene uklare også i Bergen. 

Planområdet ligger eksponert til i forhold til sentrale deler av byen spesielt fra sjøen og fra  hovedinnfartsårene både med vei og bane.  Det er derfor av vesentlig betydning for Bergens profil og identitet at det landskapsmessige særpreg tas vare på.  Planavdelingen utreder for tiden behovet for tilsvarende utredning for Bergen. 

Forslag til mål

Utarbeide  overordnede rammer for transformasjonsområdene mot sjøen når det gjelder  estetikk, byggehøyder og tetthet.

Samordnet areal og transportplanlegging

Lokalisering av mer arbeidsplassintensive virksomheter og flere boliger nær sentrum slik det foreslås innenfor dette planområdet er i samsvar med Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging.

Bergen  har i kommuneplanen og  en rekke underliggende  plandokument utrykt  tilsvarende mål og ønsker en byutvikling som demper veksten i transportbehov og muliggjør god betjening av kollektivtransport.

Det aktuelle området er i dag sterkt belastet av gjennomgangstrafikk . Michael Krohnsgate har i dag opp mot 18 000 ÅDT , Damsgårdsveien er beregnet til ca 4000 ÅDT (tellinger ikke foretatt). Ny utbygging i området med høy utnyttelse  vil generere betydelig økning i trafikken om ikke spesielle avbøtende tiltak settes i verk. Trafikkårene vil kunne bli barrierer mellom de nye områdene mot sjøen  og områder bak der bla a skole , barnehager  og turområder er lokalisert. Boligområdene ovenfor Michael Krohnsgate er i tillegg sterkt belastet av gjennomgangstrafikk for de som vil unngå kø på Danmarksplass.

Det er behov for overordnede transportanalyser for å vurdere trafikkavlastning av området på sikt samt kortsiktige tiltak.

Forslag til mål

Legge til rette for redusert transportarbeid  i området  på kort  og lang sikt .

Klikk her for stort bilde.

Lokale  problemstillinger innenfor planområdet

Bolig og miljøfornyelsen

Bolig og miljøfornyelsen i Bergen vil i fremtiden i større grad rette seg mot etterkrigsbebyggelsen og områdeplanlegging av boligområder der fortetting/transformasjon og bolig og miljøbyfornyelse vurderes i en sammenheng. Bydelen Årstad har allerede utarbeidet en handlingsplan for Løvstakken i nært samarbeid med organisasjoner og beboere i området. Planen foreslår en rekke tiltak i området som bl.a har utløst husbankmidler til opprusting av  tre grøntområder.

For å kunne utvikle området på Løvstakksiden til et attraktivt boligområde for byens befolkning er det to hovedutfordringer å ta hensyn til; solforholdene og trafikkforholdene.  Løvstakken skygger for solen over området store deler av dagen. Området rundt Danmarksplass  og Michael Krohnsgate er byens mest trafikkbelastede med påfølgende støy og forurensning. 

Kommunen har mange boliger for prioriterte grupper i området, men er i ferd med å selge ut disse for å oppnå en jevnere integrering i hele kommunen. Bydelen har en høy andel innvandrere. Levekårsundersøkelsen fra 1997 beskriver en rekke problemstillinger i bydelen.

Området har  mange gode  kvaliteter som nærhet til sentrum, til attraktive turområder og  sjøen samt utsikt over hele det sentrale byområdet og til  sjøarealene langs Puddefjorden og Store Lungegårdsvann. 

For å kunne utvikle hele Løvstakksiden og Puddefjorden til et mer attraktivt byområde er det av vesentlig betydning at det legges til grunn en helhetlig planlegging som tar utgangspunkt i de utfordringer og kvaliteter som finnes i hele området.   Området har behov for flere tiltak  som kan bidra til å gjøre det bedre  som boligområde f.eks opprusting av uteområder, trafikksikringstiltak, turveier samt gode møteplasser innendørs, støyisolering av bygninger  samt tiltak som kan legge til rette for et trygt og godt  bomiljø.

Utvikling av transformasjonsområdet mot sjøen kan tilføre området nye kvaliteter som offentlig tilgjengelighet til sjøen, nye, gode møteplasser og parker og gi området en ny identitet og status. Nye boliger i området kan bidra til en mer variert befolkningssammensetning. Viktige funksjoner som området mangler kan evt lokaliseres i det nye området.

I en planprosess for store utviklingsprosjekter er det vesentlig at konsekvensene  for de nærmeste omgivelser  belyses tilstrekkelig. Redusert utsikt, sol , forverret lokalklima , økt trafikkbelastning, kan være faktorer som fører til redusert  attraktivitet og fraflytting   i eksisterende områder og vil dermed påvirke mulighetene for videre utvikling av området totalt sett.  En utbygging som er tilpasset boligene rundt vil være gunstig også for nye beboere.  En slik helhetlig drøfting av disse spørsmålene bør  være en del av arbeidet med en KDP og en plan for områdeutvikling og byfornyelse og vil gi nye utbyggingsprosjekter fordeler når det gjelder markedsføring overfor potensielle beboere. 

En planmessig utvikling og fornyelse av hele området vil kunne bidra til en løfting av området og skape andre vilkår for nye byggeprosjekter enn de vi ser i dag.

En større utbygging med høg boligandel langs Puddefjorden vil etterspørre kapasitet og kvalitet  på skole,  barnehage, idrettsanlegg, arenaer for kultur og gode møteplasser noe som trolig må tas høyde for i kommunale budsjetter. Trygg skolevei og gangforbindelser vil bli en del av dette.  Dette må utredes i planprosessen  slik at tilrettlegging kan skje parallelt med utbygging.

Forslag til mål

1)      Legge til rette for bolig og byfornyelse i eksisterende områder som sikrer fysiske og sosiale  miljøkvaliteter samt en variert befolkningssammensetning i eksisterende og nye områder.

2)      Sikre god sosial infrastruktur som skole, barnehage, idrettsanlegg, arenaer for kultur og gode møteplasser.

1)      Sikre   grønn infrastruktur som  offentlig tilgjengelighet mot sjøen , gode lekeplasser og parker samt gode grøntkorridorer mot Løvstakken.

Barns interesser

De rikspolitiske retningslinjene for barns interesser  stiller krav til utformingen av områder og anlegg som barn og unge bruker. Dette innebærer bl.a  at områder skal være sikret mot forurensning, støy, trafikk og annen helsefare. Barn og unge skal kunne skape sitt eget lekemiljø i nærmiljøet – på områder som er store nok og egnet for lek og opphold til alle årstider, for ulike aldersgrupper og med muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. Kommunen skal sette av tilstrekkelig plass til barnehager. Områdene skal være store nok og egnet til formålet. Kommunen skal skaffe fullverdig erstatning hvis områder som benyttes til lek, blir tatt i bruk til andre formål. Dette gjelder både regulerte og uregulerte områder. Kommunen skal også legge vekt på et godt oppvekstmiljø i saker som gjelder boligfortetting.

Det aktuelle området på Løvstakken er nordøstvendt og har dårlige solforhold. Det er derfor spesielt viktig i dette området at arealer med de beste  solforholdene  prioriteres til  lekeplasser og grøntområder og at dette dokumenteres. 

Forslag til mål

Barns interesser skal belyses spesielt i planprosessen

Bærekraftig  byutvikling

Bærekraftig utvikling bør være et overordnet mål for planlegging og utvikling av området. Området bør derfor gis en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov  og gi sitt bidrag til å løse Bergen kommunes utfordringer på miljøsektoren

Potensialet for forbedringer ligger innenfor energisparing, gode bosshåndteringsløsninger, redusert energi til transport og redusert utslipp av klimagasser. Transformasjonsområdets beliggenhet til sjø muliggjør utstrakt bruk av sjøvarme i  varmepumper. Hele planområdet ligger innfor konsesjonsområdet for fjernvarme der kommunen kan vedta tilknytningskrav. Naturgass som har spesielt lave CO2 utslipp vil bli tilgjengelig i området. I transformasjonsområdene bør det legges til rette for  kildesortering og boss-sug. Det bør stilles krav til materialbruk i nybygg og miljøvennlig håndtering av rivingsmaterialer. Energisparing til transport og redusert utslipp av klimagasser  kan oppnås ved bedre kollektivtilbud, gode overgangsmuligheter til bybane samt gode gangforbindelser til sentrum og bybanestopp.

Forslag til mål

Bærekraftig utvikling skal legges til grunn for planarbeidet når det gjelder energibruk, avfallshåndtering og materialbruk.

Formålet med planen

I området finnes store utbyggingsaktører  som hver for seg har hånd om store tomter. Det er vesentlig at områdene sees i en sammenheng også når det gjelder gjelder gjennomføring. Tilrettelegging for en etappevis utbygging som  kan fungere godt  i alle faser er ønskelig.

Plandokumentet må videre kunne gi grunnlag for effektiv saksbehandling for saker som er i samsvar med planen .

Forslag til mål

Planen skal legge til rette for en helhetlig  utvikling av området i etapper og være et grunnlag for effektiv saksbehandling for saker som er i samsvar med planen .

Forslag til fremdrift

M =  Milepæler med politisk behandling

Planutfordringer i Årstad bydel - 2003

Av Borghild Lieng, bystyrerepresentant og bydelsstyreleder Årstad bydel , AP

Innenfor Årstad bydel har vi et helt knippe av store byutviklingsutfordringer, som det kan være vel verd å rette oppmerksomhet mot

· Forslag om bolig- og næringsutbygging på Kronstad mellom Edvard Griegs vei, Bjørnsonsgaten og Fjøsangerveien, · Planene om næringskorridor Damsgård - Minde, · Planene om nybygging langs Damsgårdssundet fra Solheimsviken til Puddefjordsbroen, · Handlingsplan for Løvstakksiden, · Søndre innfartsåre, · Høgskolen på Kronstad, · Hele Danmarksplassområdet, og behovet for planavklaring og miljøforbedring her, · Bygg for biologiske basalfag ved Haukeland Sykehus, som aktualiserer at trafikkforholdene til/fra Haukeland fortsatt er et uløst problem, · Bybaneplanene · Biltunnell gjennom Ulriken - Arnatunnellen

Planene om biltunnell gjennom Ulriken, vil - hva man enn måtte mene om den, kunne føre til en ganske så betydelig trafikkøkning over Danmarksplass og sørover Fjøsangerveien -. I flg. "Melding om konsekvensutredning" vedr. Arnatunnellen, utsendt av Statens vegvesen des. 02, beregnes trafikkøkningen slik: " i 1999 ble det i Fløyfjellstunnellen talt 32.000 ÅDT. Kobles Arnatunnellen med 20.000 ÅDT til Fløyfjellstunnellen, vil søndre del av tunnellen få en trafikkmengde på rundt 60.000 ÅDT." sitat slutt.

Ikke alt dette skal sørover, men man må anta, en betydelig andel. Nettopp dette forhold har vært, og er, den største innvending mot biltunnell gjennom Ulriken, og det blir en betydelig utfordring å løse dette forhold - både for "harde" og "myke" trafikanter, samt at det representerer en betydelig kollektiv-utfordring - av miljøhensyn, men også av fremkommelighetshensyn.

Årstad bydel samlet har vel 33.000 innbyggere. Kanskje bor opp mot halvparten av disse ganske nær en eller flere av de større planene som er for dette området.

Planene er store og sammensatte. Svært forskjellige, og viktige byutfordringer krever sin avveining, innenfor et ganske så konsentrert område. Næring, bolig, trafikk kan stå som tre sentrale stikkord. Innenfor næring er her da også inkludert betydelig økt offentlig virksomhet, som hele virksomheten rundt det utvidede Haukeland sykehus, og den nye Høgskolen på Kronstad.

Næringskorridor Damsgård - Minde har kanskje fått leve et mer stille liv enn hva som var tiltenkt; denne planen, som langt på vei sprang ut av det brede arbeidet med Næringsplan for Bergen på midten av 90-tallet - hva er status nå, og hvordan er det blitt med de praktiske resultater av dette planarbeidet?

Handlingsplan for Løvstakksiden fokuserer de levekårsmessige utfordringer i denne del av vår by, og har blant annet som mål å bringe bo- og nærmiljø opp på nivå med byen for øvrig. Den seneste debatt om hospitser viser en av utfordringene; 5-6 private hospitser uten tilsyn, har "poppet" opp nettopp i dette området. En jevnere fordeling av de sosiale utfordringer må være en klok og riktig bypolitikk for Bergen. Det må være et viktig mål at barn skal kunne vokse opp i gode og varierte bomiljøer i alle strøk av vår by -. Handlingsplan for Løvstakksiden tar opp et bredt spekter av tiltak - fysisk byfornyelse må være ett viktig virkemiddel. Her har vi virkelig vist at vi kan i Bergen, la oss også greie å gjennomføre en nødvendig områdefornyelse her.

Den planlagte nybygging langs Damsgårdssundet, der en kanskje vil få opp mot 4-500 nye boliger, gir interessante muligheter, men også klare utfordringer.

Det vil være meget ønskelig å legge til rette for kommunikasjon og samspill mellom den nye bebyggelsen, og den eksisterende. Gangveier, tilgjengelighet og åpne fellesarealer, både nede ved den nye bebyggelsen, og oppe i de eksisterende strøk, vil være viktige stikkord.

Planene om grendahus knyttet til Ny Krohnborg skole, der Husbanken for øvrig nylig har bevilget 2 mill. kroner i tilskudd, kan bli en meget viktig felles arena, både for nåværende og fremtidige beboere, både for barn og unge, og for befolkningen generelt.

Debatter om byggehøyder kjenner vi fra før i Bergen, og det vil også måtte bli et tema her. De foreløpige skisser man har sett av den påtenkte nye bebyggelsen, viser at byggehøyde vil bli en meget klar utfordring. Utsikten ned til fjorden, og over mot bysiden, er en av de avgjorte kvaliteter man har på Løvstakksiden, det blir meget viktig ikke å bygge inne en slik kvalitet -. Samtidig er det viktig å understreke at nybygging kan gi positive muligheter, og det er interessant om de aktuelle aktørene, herunder BOB, som jo ikke minst på Verftet har vist at allmennt tilgjengelige fellesarealer virkelig har fått gode kvaliteter, også vil legge like høye kvalitetsmål inn i byfornyelsen her i dette området.

Danmarksplass er et gammelt "smertens barn" når det gjelder byplanlegging i Bergen. Denne trafikkmaskinen, som så "effektivt" skiller den østlige og vestlige del av det som i dag er Årstad bydel, og som er så utrivelig for de myke trafikanter som vel tenkes kan - når skal turen komme til en nødvendig miljøforbedring her?

Jeg har sett gamle protokoller fra før Danmarksplassutbyggingen, fra diskusjoner i et herværende gammelt arbeidersamfunn, der man ønsket seg fotgjengerne oppå, og trafikken under Danmarksplass. Helt riktig tenkt - og dessverre ikke realisert !

Bybaneplanene kan her gi en spennende mulighet, kanskje det kan være med og presse frem et sterkere fokus til denne del av vår by - et område som nok ellers har kommet i "slagskyggen", av en politisk interesse på den ene siden knyttet til sentrum, og på den annen side knyttet til utbyggingspresset og fremkommelighetsproblemene i Fana/Ytrebygda -.

Fremkommelighet til og fra Haukeland sykehus og Nygårdstangen er i denne sammenheng også et viktig stikkord, og et uløst problem. Bygningsrådet landet - i sin visdom? - på et vedtak om Kronstadtunnell i sin tid, og siden har ingen hørt mer til den saken -. Ett er sikkert, saken er - bokstavelig talt - bredere enn Ibsensgaten, selv om prisverdig beboerengasjement i denne gaten gav saken et visst fokus et stykke tid -. Så har jeg ennå ikke nevnt planene for en ny byarena! Nå er vel jeg i bunn og grunn et enkelt menneske, som ikke helt skjønner at den nåværende Brann Stadion ikke skulle være rikelig stor nok til de fotballkamper som der er. Er det ofte at publikum bli avvist i porten - av mangel på tribune-plass?

Men når man nå først skal gjøre dette planarbeidet, så vil det være viktig å se på de byutviklingsmessige muligheter et slikt anlegg kan gi. Og begge de mest aktuelle alternativer, både Solheimsviken og Mindemyren, ligger innenfor den samme del av vår by, som alle de ovenfor nevnte planer berører.

En snarlig realisering av Høgskolen på Kronstad er viktig både for byen og regionen. Å samle denne virksomheten, som i dag er spredd på mange ulike adresser i byen, vil forhåpentligvis gi viktige synergieffekter for både utdanning og forskning. Høgskolen vil kunne fremstå som et klarere tyngdepunkt, og det er å håpe at samspillet med de øvrige forsknings- og utdanningsmiljøer i vår by vil bli styrket ved den samling av Høgskolens ressurser som nybygget på Kronstad vil representere -.

Store planer - sammensatte utfordringer!

Jeg ønsker at vi i tiden fremover - både i byens ulike styrende organer, og i allmennheten - skal få et større fokus, og en større oppmerksomhet, knyttet til de ulike utfordringer i denne delen av vår by. Det vil være en viktig bysak å løse disse sammensatte utfordringer på en god måte. Deltakelse, oppmerksomhet, debatt og engasjement, har alltid vist seg å være viktige forutsetninger for å få til gode løsninger! La oss hilse en bred debatt og et bredt engasjement velkommen!