|
|
Været i London denne flotte 1.mai dagen, var
forsiktig sagt noe bedre enn i Bergen.
Fagforeningsfanene var godt opplyst av en varmende sol på veien gjennom sentrum av London. Ealing trades union council synes del av en større allianse med fjesbokside som finnes her |
| En rekke lokalorganisasjoner og fagforeninger hadde
sluttet opp om markeringen 1.mai.
Det planlegges også en større folkelig aksjon mot nød og elendighet 22.juni 2013. Her er lenke til informasjon om dette. |
|
|
|
Parolene som gjøres klar i London vitner om
at landets borgerskap laster utgiftene for fallerte finans- spekulasjoner
over på de fattige og arbeiderklassen.
Paroler og bilder i denne 1.mai markeringen ødela nok etter- middagsteen til de herskende klasser. Se videoklipp fra toget her |
| Det sentrale London er et område som har et
tettere forhold til "de store" i arbeiderbevegelsen.
Norske diktere har også hentet inspirasjon fra området. Her finnes oppslag om dette. |
 |
|
|
Engelsk arbeiderbevegelse har i større grad
en den norske lagt møter og arrangmenter til skjenkesteder.
En del utenlandske kamerater har også latt seg influere av dette høyre-avviket. Les hjemmesideoppslaget for denne puben. |
| Kortformen på navnet til den eksisterende regjerings-
koalisjonen er tatt i bruk som propaganda:
The Conservatives and Liberal Democrats = CON-DEMS! Her er lenke til oppslag fra offentlig debatt. |
|
NOVEMBER 2008 I LONDON
| Været er grått. Temperaturen er tre grader
over frysepunktet. Det er en raskt utviklende krise i verdensøkonomien.
Noen kaller det finanskrise. Det norske kreditttilsynet er ikke så
lett å forstå når de skal treffe tiltak mot denne krisen,
spesielt på infosiden.
Tilsynet har forsøkt å utarbeide en mer kronologisk kriseoversikt som finnes her Krisen har nå et omfang som gjør at den vanskelig kan forståes som en isolert bank- og finanskrise. Nå finner vi overproduksjon. Det er ikke lenger er mulig å få solgt mer på det private marked gjennom økning av dekningsløse lån. Det er tiden for studier av politisk økonomi. Gamle Karl Marx gir et godt utgangspunkt. |
 |
 |
Minibankene i London tørker ut i 2008. I 1848
sa Karl Marx og Friedrich Engels følgende i: "Det kommunistiske
manifest
Behovet for en stadig utvidet omsetning for sine produkter jager borgerskapet rundt hele jordkloden. Overalt må det sette seg fast, overalt må det etablere seg, overalt opprette forbindelser. Gjennom sin utbytting av verdensmarkedet har borgerskapet gitt alle lands produksjon og forbruk en kosmopolitisk form. Til de reaksjonæres store sorg har det revet det nasjonale grunnlaget vekk under beina på industrien. De urgamle nasjonale industriene er blitt tilintetgjort og blir ennå daglig tilintetgjort. De blir fortrengt av nye industrier, som det blir et spørsmål om liv og død for alle siviliserte nasjoner å innføre, av industrier som ikke lenger forarbeider hjemlige råstoffer, men råstoffer som hører til i de fjerneste soner, og hvis produkter ikke bare blir forbrukt i hjemlandet, men likeså i alle verdensdeler. I stedet for de gamle behovene som ble tilfredsstilt av hjemmeproduksjonen, trer nye behov som krever produkter fra de fjerneste land og klimaer for å bli tilfredsstilt." |
| Man får ikke lenger atomatisk kredittøkning.
Økt gjeld kan ikke lenger gi nye penger fra minibankene til folk
både i England og Norge
Dette har i 2008 rammet byområder i London med fattigdom og forslumming. Fattigdommen i Whitechapel var så overveldende at navnet ble et symbol langt utafor Storbritannias grenser på kapitalismens manglende evne til å dekke grunnleggende menneskelige behov, som i Nordahl Griegs antikrigsdikt «Sommer i London» fra 1936: Whitechapels bleke unger gisper i heten: ”Mor, kommer vi aldri på landet?” ”Vent til du engang blir stor. Da skal du komme på landet, om du er fattig og lav og se på det grønne gresset over en skyttergrav.” |
 |
|
|
Krig og ødeleggelse har historisk vært
en måte til å skape ny etterspørsel. Private firma fikk
statsfinansiert destruktiv produksjon for krig. Aksjekurs og profitt steg
på nytt fra konkurs og krise. Det finnes imidlertid alternative løsninger
på kapitalens krise, bl.a. fra André Gorz:
"Gorz har blant anna ein visjon om eit samfunn med borgarløn. Sentrale tema i dette prosjektet er ideen om frigjering som ei frigjering frå lønsarbeidet, som han meinte er på veg ut som ein følgje av den aukande automatiseringa av produksjonen, og ein tilhøyrande analyse av kapitalismen som ein kriseramma og døyande produksjonsmåte/samfunnsform. I motsetning til mange andre venstreorienterte tenkjarar heldt Gorz såleis fast på forestillinga om at eit postkapitalistisk samfunn ikkje berre er ønskjeleg, men òg mogleg." Sitat - Wikipedia – det frie oppslagsverket |
