I samarbeid med abergen.no ble det registrert domene for dette og folk med god kjennskap til institusjon sa seg villig til å bidra med informasjon. (video-lenke)

Hvordan ble område i Åsane brukt og hva befant seg i de ulike bygningene ?

Det tidligere Helsevernet for psykisk utviklingshemmede hadde tro på store institusjoner.

Området på Breistein var slik at den enkelte avdeling/bygning kunne plasseres relativt isolert fra andre enheter.

I dagligtale innarbeidet det seg en praksis med å betegne hver bygningene med en enkelt bokstav.

Vi kommer tilbake med en grundigere beskrivelse av dette, og vil bruke folk som jobbet på det enkelte sted som fortellere.

Historiene vil vises på korte videoklipp.

Arbeiderbevegelsen og spesielt arbeiderkvinnene gjorde i mange år en betydelig frivillig innsats for "åndssvakesaken".

Samtidig var Vestlandsheimen for mange det første møte med det organiserte arbeidsliv og fagbevegelsen.

Gjennom årene finner vi mange med yrkes- utdanning innen helse og sosialsektoren og praksis fra Vestlandsheimen som har blitt kjent for politisk aktivitet på ulike nivå.

Fagbevegelsen, bl.a. tidligere Norsk Kommune- forbund, nå Fagforbundet, har i alle år hatt aktive lokalorganisasjoner på området.

Bygget er nå i annen bruk.

Mange av de som jobbet på Vestlandsheimen kom fra distriktene og bodde og jobbet på området.

Dobbelklikk på bildet for å se 1.del av videoklipp om dette som er tatt opp i 2005.

Mannsavdelingen var i 1.etg. med samme antall plasser og det var arbeidsstue i underetasjen.

Dobbelklikk på bildet for å se video som er tatt opp i 2005.

Dobbelklikk på bildet for å se videoklipp om bruken av kantinen på 70-tallet.

Opptaket er fra 2005.

På Vestlandsheimen startet hun på avdeling D-1 som hadde omlag samme størrelse. Dette var også en ren kvinneavdeling. Personalet var på denne tiden bare kvinner.

På avdeling D og E var arbeidstiden 07 til 15 og fra 08 til 13 med fri to timer til 15 og videre arbeid til 18, eller fra kl. 13 til 20.

KLIKK PÅ BILDE FOR VIDEO

Personalet var mest kvinner, samt noen få menn.

Avdelingsleder var diakonisse og leder- assistent var sykepleier.

KLIKK PÅ BILDE FOR VIDEO

Da Bodil sluttet i 92 hadde alle boboerne enkeltrom. Her deltok også beboerne i tilbud på skole og arbeidssstue på dagtid.

Avdelingsleder var vernepleier, lederassistenten var hjelpepleier. Som på andre avdelinger var det også sivilarbeidere på avdelingen. Totalt var det max 12 medarbeidere på toskiftsordning.

KLIKK PÅ BILDE FOR VIDEO

(beskrevet av Hermund i tidligere video opptak).

Etter dette, arbeidet hun på avdeling KII, manns- og kvinneavd. Beboerne krevde tett oppfølging hele døgnet.

Etter endt utdanning jobbet hun et par mnd. (i 1975)på avd. CI, en barneavdeling, noen sterkt pleietrengende, andre godt fungerende. Etter dette arbeidet hun ved flere avdelinger (avd. L – hvor beboerne var høyt fungerende og hadde arbeidstilbud, og på avd. DI – hvor beboerne var på en ren kvinneavdeling, delvis pleie- trengende. Hun hadde bl.a. to permisjoner frem til jobben på avd. U.

(Kan ikke huske bemanningsfaktoren på avd. K og C, men mener det var godt bemannet da dette var beboere som krevde tett oppfølging).

Leiligheten hadde til en hver tid 5-6 beboere og til sammen 5 stillinger hvorav 3 var besatt av personer med miljøterapeutisk utdanning og 2 stillinger var delt på hjelpepleiere. I tillegg hadde leiligheten fast tilknyttet psykolog og sosionom.

Målsettingen for treningsleiligheten var å kunne gi et egnet treningstilbud for den enkelte beboer med tanke på utflytting til egen bolig med støttekontakt.

Her er videoklipp om eiken på bildet, som står ved det gamle administrasjons- bygget, som ble kjøpt av NLA Lærer- høgskole. Sammen med andre deler av området brukes det nå til undervisnings- formål.

Det var også arbeidstilbud i andre av området bl.a. i et bygg som ble kalt Vonheim.

Det finnes mengder av kobberkabel for alarm og telefoni mellom de gamle byggene. Dette virker som en gigantisk antenne for lyn og overspenning i området og har ført til problemer med nytt utstyr i det gamle nettet.

Bygget har vært eid av Helse-Bergen, som har brukt bygningssalg til å bedre budsjettbalansen.

Vi ser her et kort videoklipp der han forteller om arbeidet, bl.a. som helgevakt.

Bygget i bakgrunnen rommet en avdeling for beboere som hadde døgntilbud grunnet sammensatte funksjonshemninger.

Det var også arbeidsstuer som skulle gi tilbud til beboere på hele området.

Hun arbeider fortsatt på området, men nå på Habiliteringstjenesten.

Heidi som var aktivitør (se-nedenfor) husker når Olaug startet på Vestlandsheimen. Olaug blir beskrevet som en grei og vennlig person som det var lett å samarbeide med.

Det var imidlertid ikke kapasitet til arbeids- tilbud til alle beboerne på Vestlandsheimen.

I tiden frem mot ansvarsreformen i 1995 ble det et mer markert skille mellom det som kan beskrives som arbeidsterapi og mer produksjonsrettet virksomhet.

Hun var aktiv i Kommuneforbundet i store deler av tiden frem til ansvarsreformen.

Arbeidstilbudet ble overført til Breistein Industrier da Vestlandsheimen ble nedlagt som institusjon.

Hun forteller at de arbeidet mye med å tilpasse aktivitetstilbudet slik at det som ble laget kunne være nyttig i praktisk bruk.

Enkelte steder kunne man finne monterings- arbeid del delene ble tatt fra hverandre og klargjort som treningsoppgaver for nye brukere neste dag. Dette skjedde ikke på Vonheim.

Hun fikk en ekstraoppgave med å undervise en av de bevegelseshemmede beboerne på Vonheim i maskinskrivning.

Vedkommende hadde fysiske begrensninger, men virket ikke særlig utviklingshemmet.

Dette kunne tyde på at noen beboerne på Vonheim kunne være plassert der utifra andre hensyn enn en streng vurdering av eksempelvis lærevansker.