Den aktive motstanden mot tysk okkupasjon gjennom Saborg hadde da nådd et nivå som gjorde at nazisten og deres medløpere startet en kampanje for pågripelse.

Saborg hadde gjort forberedelse til aksjoner og trappet opp tiltakene når utstyret var der.

Motstandsarbeidet krevde støtte fra fra en rekke medhjelpere som gav informasjon, dekningsleiligheter, penger og ikke minst utstyr. Det fantes også forsynings og flukt- ruter bl.a. til Sverge, den såkalte - "kommunistruten".

De aktive motstandsfolkene levde under stort press, hadde dekknavn og skiftet ofte oppholds-sted.

Adressen i Arbeiderboligen var kjent og sabotasjeinstruktøren måtte forflyttet seg ofte omkring på vestlandet og hadde Os som et godt forberedelsesområde for aksjoner i Bergen.

Les om samarbeidet med Jacob Hjelle fra OS, og utvikling av sprengladninger til togsabotasje.

Havnes og Iversen m.f. ble tatt med til Gestapohoved- kvarteret i Veiten og gitt spesialbehandling som preget dem for livet.

For mange forkortet det livet, noe som fremgår av minneord for Trygve Havnes.

Pågripelsen av motstands-folkene ble mulig grunnet angiveri, og tyskerne ble skysset ut av landet etter krigen før saken ble oppklart. (Ref. Hovedoppgave - Frode Færøy)

Noen slapp billig fra krigsforbrytelser, da de tok med seg informasjon om venstresiden til nye CIA-organisasjoner. Andre Gestapofolk uten noe å kjøpslå med, ble henrettet.

Trygve Havnes sønn, Helge Havnes, som vi ser på bilde, forteller at mye av farens krigs-innsats har vært skjult historie frem til det siste.

Vi ser ham her med en bok av Arnfinn Haga, som omtaler bl.a. Jakob Hjelle og samarbeidet med Saborg.

Vi håper å kunne bringe mer om motstands-menn og kvinner fra Os, og livet til Saborg-ledelsen, Norman Iversen m.f., etter krigen.